Elevvurdering

Utdanningsdirektoratet mener formålet med vurdering skal være å fremme læring og utvikling av kompetanse hos elever og lærlinger. I tillegg skal den gi grunnlag for tilpasset opplæring.

Vurdering er en viktig del av skolens kjernevirksomhet, og vurderingskompetanse henger tett sammen med profesjonell yrkesutøvelse. Den skal sikre nasjonal standard i opplæringen, slik at alle elever og lærlinger får et godt og likeverdig opplæringstilbud. Det fordrer et systematisk arbeid for å utvikle en likere vurderingspraksis blant lærerne.

Viktig å tenke på når det gjelder elevvurdering:

• bli mer opptatt av prosess enn resultat
• legge vekt på veiledning
• trekke eleven med i vurderingen
• likestille vurdering med og uten karakter
• høre på hvordan elevene vurderer seg selv
• ha varierte prøveformer
• sørge for systematikk og dokumentasjon i vurderingsarbeidet

Spørsmål skolen bør stille seg for å trekke elevene med i arbeidet med vurdering

• På hvilken måte kan elevene trekkes mer aktivt med i arbeidet med vurdering?
• Hvordan kan læreren utvikle en vurderingspraksis som kan medvirke til økt lærelyst hos elevene?
• Hva kan lærere gjøre for å legge større vekt på veiledning og dempe vekten på rangering?
• Hvordan kan en skriftlig vurdering av et prosjektarbeid uten karakter uttrykkes?

Formålet med elevvurderingen

Elevvurderingen skal tjene flere formål:

• fremme læring og utvikling
• motivere elevene til innsats og til å bruke evnene sine
• stimulere elevene til å være aktive deltakere i arbeidet med vurdering og øve opp evnen til å ta medansvar for å vurdere sitt eget arbeid
• gi veiledning til elevene om arbeidsprosesser
• hjelpe elevene til å nyttiggjøre seg tilbakemeldinger og reflektere over eget arbeid og egen framgang
• være med å dokumentere kompetanse både underveis og til slutt i opplæringen
• gi informasjon og fremme kontakt mellom skole og hjem
• hjelpe den enkelte lærer og skolen til å gjøre opplæringen bedre og tilpasse den til de behov elevene har

Elevvurderingen skal på den ene siden være en integrert del av undervisningen. På den andre siden skal vurderingen være informasjon om oppnådd kompetanse til «tredjemann», som foresatte og skoler og utdanningsinstitusjoner.

Hva kan vurdering uten karakter være?

I vurderingsarbeidet må læreren skaffe seg informasjon om elevens kompetanse. Denne informasjonen er viktig for at læreren skal kunne veilede elevene, og for eleven i det videre arbeidet. For å innhente relevant informasjon må en bruke ulike metoder, det vil si ulike dokumentasjonsformer.

Eksempler på ulike vurderingsformer som også tjener som dokumentasjon:

• logg/refleksjonsnotat
• elevsamtaler
• utviklingssamtaler
• samtaler med foreldre
• mappevurdering
• egenvurdering
• ulike former for prøver:
  åpen bok-prøver, prøver med forberedelsestid, muntlige prøver, elevlagde prøver, kartleggingsprøver, diagnostiske prøver, nasjonale prøver
• oppgaveløsning
• muntlig aktivitet
• observasjon

Vi velger her å beskrive nærmere:

Mappevurdering

Mappevurdering – et redskap for læring, vurdering og dokumentasjon

Mappevurdering ble introdusert i Norge i 1993 av Olga Dysthe. Dysthe var inspirert av utprøving med portofolio assessment i USA og Canada. Mappevurdering ble introdusert som en følge av innføringen av prosessorientert skriving i norskfaget. Mappevurdering er både en vurderingsform og en arbeidsform. Dessuten er arbeidet med mappemetodikk en dokumentasjon av elevenes arbeids- og læreprosess. Det finnes ulike definisjoner på mappevurdering. Karin Taube, universitetslektor ved Institusjonen for pedagogikk og metodikk ved Högskolan i Kalmar, definerer mappe slik: «En systematisk samling elevarbeider som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder. Samlingen må omfatte elevmedvirkning når det gjelder valg av innhold og utvalgskriterier, og den må vise elevenes selvrefleksjon.»

Den svenske psykologen og filologen, Roger Ellmin, tilknyttet universitetet i Örebro, definerer mappe slik:

Som nevnt ble mappevurdering introdusert i Norge som en naturlig følge av interessen for prosessorientert skriving og skriving som en måte å lære på i alle fag. Skriveopplæring i prosess krever nettopp en ny type kommunikasjon mellom elev og lærer. Lærerens oppgave blir i stor grad å hjelpe eleven til både å se sin egen læreprosess og utvikle sine skriveferdigheter. Læreren får en rolle som veileder i elevenes skriveprosess som er forskjellig fra å vurdere bare de ferdige produktene. Mens vurdering av produkter kan skje i forhold til en standard for hva som kan være kriterium for en god tekst, krever veiledning underveis større åpenhet fra lærerens side og en mer undersøkende og spørrende holdning til elevens arbeid. Læreren må i større grad finne ut noe om elevens intensjon og om hans/hennes strategi. Dermed blir kommunikasjonen mellom lærer og elev mer preget av dialog og utprøvende samtale. Interessen for læreprosessene fører dermed til en ny diskusjon rundt vurderingsformene.

Mappevurdering ivaretar elevenes rolle i egen læreprosess, der de både lærer i forhold til læreplanens kompetansekrav og samtidig blir mer bevisst på hvordan de kan lære. Mappevurderingens fremste verdi er at den ivaretar ikke bare en kompetansevurdering som summativ vurdering, sluttvurdering, men at den krever en bevisst holdning til læreprosesser som fører fram til det endelige produktet. Mappevurdering kan bety en samling tekster som legges fram som grunnlag for vurdering, men det kan også bety en undervisnings- og læringsform der læreprosesser og vurdering ses i sammenheng. I det siste tilfellet vil mappen være en dokumentasjon av arbeider over tid med underveisvurdering i form av egenvurdering, lærerveiledning og veiledning fra medelever. Dermed kan mappen bli en synliggjøring av læreprosessen. Her skal vi legge til grunn at mappevurdering som summativ vurdering også innebærer en prosesstenking der elevenes arbeider utvikles gjennom tilbakemelding fra medelever og lærer, og at denne tilbakemeldingen også har et utviklingsaspekt på selve læringen, slik at eleven blir hjulpet til å se sine valg og læringsstrategier tydeligere og om mulig gjøre nye valg.

Logg

Logg er først og fremst et hjelpemiddel i kommunikasjonen mellom lærer og elev. Det finnes ulike typer logg. De fleste er ikke ment som dokumentasjon for vurdering, men som et redskap i veiledningsprosessen. Likevel finnes det noen former for logg som kan brukes i arbeidet med å dokumentere elevenes kompetanse. Begrepet faglogg knytter vi tett opp til arbeidet med både mappevurdering og prosessorientert skrivemetodikk. Målet er her at elevene skal beskrive, vurdere og reflektere over eget arbeid og egen læreprosess. Det kan være framgang og utfordringer, forbedringsområder, hvordan responsen på egen tekstskriving er opplevd og benyttet, hvordan eleven har tenkt, hvordan eleven har tenkt å arbeide videre, osv. I arbeidet med elevenes lesetrening og oppøving av bedre lesekompetanse kan leselogg være en hensiktsmessing dokumentasjonsform.

Elevsamtalen

Mange skoler bruker derfor elevsamtalen som en viktig arena for å trekke elevene med i vurderingsarbeidet. Kirsten Limstrand definerer elevsamtalen slik: «En elevsamtale kan sammenliknes med en medarbeidersamtale, dvs. en utviklingssamtale som har til hensikt å utvikle både elev og lærer, skole og samfunn.» Utviklingsbegrepet er målbærende og retningsgivende og innebærer også refleksjon, handling og ikke minst vurdering. Formålet med samtalen er at lærer og elev, eventuelt grupper av elever, bygger opp en gjensidig forståelse og innsikt i elevens læring. Elevsamtalen brukes også som samtalegrunnlag mellom skole og hjem.

For oss blir det viktig å skille mellom planlagte og systematiske samtaler og ikke-planlagte og mindre systematiske samtaler. Elevsamtalen for oss er en planlagt og strukturert samtale, hvor formålet er å fokusere på elevens læring og læreprosess. Samtalen skal ende opp med en skriftlig oppsummering. Oppsummeringen er med på å danne grunnlag for elevens vurdering underveis, i tillegg til å tjene som dokumentasjon for læreren.