Slik er Saga 8 oppbygd

Hva består læreverket Saga av?

Saga er et revidert læreverk i norsk for 8.–10. trinn og er tilpasset den reviderte læreplanen i norsk, gitt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013. På hvert årstrinn er lærestoffet samlet i ei Grunnbok og i ei Lesebok. I tillegg består læreverket av nettstedet saga.portfolio.no og digitaliserte utgaver av Grunnbok og Lesebok. I tillegg er det ei grammatikk- og rettskrivningsbok som kan følge eleven gjennom hele ungdomsskolen.

Lærerveiledningen til Saga foreligger i to utgaver; en nettutgave og en papirutgave. Nettutgaven er mer omfattende enn papirutgaven. Den tar også for seg pedagogisk ståsted og læringssyn i tillegg til noen didaktiske perspektiver.

Denne utgaven har en gjennomgang av hvordan lærestoffet er organisert, en beskrivelse av lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter, hvor Skrivehjulet og Skrivetrekanten blir presentert. Til slutt finnes kopieringsoriginaler til bruk for læreren.

Læreverket dekker hele norskfaget med særlig fokus på de grunnleggende ferdighetene. I tillegg legges det vekt på lese- og skriveverktøy som skal hjelpe elevene til å bli bedre til å lese og skrive.

Vi har også valgt å beholde og rendyrke den kronologiske litteraturhistorien. Det er viktig for oss å sette elevene inn i den språklige og litterære kulturarven de er en del av. Det er et bredt utvalg tekster på bokmål og nynorsk i den fellesspråklige Leseboka. I alle kapitlene i grunnboka er det flere steder vist til disse tekstene. Dette kan være flere eksempeltekster til ulike teksttyper og tilfang til tekster fra og om de litterære periodene. Dette er samtidige og historiske tekster som speiler både det nasjonale og globale. Grunnboka og Leseboka er ment å brukes sammen. Henvisning til Leseboka viser vi ved et eget ikon; Over til Leseboka

Hvordan er Grunnboka organisert?

Grunnboka består av to deler. På 8. trinn tar del 1 for seg de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive og å ta ordet. Teksttypene fortelling, artikkel og intervju gjennomgås. Denne delen har også et kapittel om sidemål.

Kapittel 1 Å lese

I kapittel 1, Å lese, er hovedmålet at elevene skal lese for å forstå, og igjen for å lære. Her møter elevene ulike tekster. Elevene må bruke ulike lesemåter og lesestrategier for å kunne finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i disse tekstene. På slutten av kapitlet er det mange oppgaver i Leseverkstedet.

I Saga legges det vekt på at elevene skal bli kjent med ulike læringsstrategier og bruken av dem. Prinsippene om og trening i bruk av ulike læringsstrategier ligger dermed til grunn for utformingen av mange av oppgavene i bøkene. Elever lærer på forskjellige måter. Derfor har oppgavene forskjellig vanskegrad. I noen oppgaver skal elevene kun lete etter og finne eksakt informasjon. I andre oppgaver skal elevene bruke den informasjonen de har fått til å trekke egne slutninger og reflektere over innholdet.

Kapittel 2 Å skrive

I kapittel 2, Å skrive, er hovedmålet at elevene skal få bevissthet om hvorfor de skriver, gi dem rammer for skriving og vise eksempeltekster. I dette kapitlet presenteres Skrivetrekanten, som vi mener er et nyttig hjelpemiddel for å huske på hvorfor man skriver.

Prosessorientert skrivemetodikk videreføres i Fra planlegging til ferdig tekst – skriveprosessen. Kapitlet tar også for seg virkemidler for å få et godt og variert språk.

I oppgavene må elevene bruke ulike redskaper slik som tekst og språk, IKT og blyant, bøker og filmer, Internett, notater, tankekart osv. Disse redskapene påvirker måten man tenker og lærer på. Bruk av IKT i skrivearbeidet og bruk av Internett til informasjonssøk er gode eksempler på dette. Bruk av digitale verktøy er derfor en viktig del av mange oppgaver. På slutten av kapitlet er det flere skriveoppgaver i Skriveverkstedet. Mange av disse oppgavene er utformet med bakgrunn i Skrivehjulet.

Kapittel 3 Å ta ordet

I kapittel 3, Å ta ordet, er hovedmålet at elevene skal trene seg i å delta i diskusjoner med begrunnete meninger og saklig argumentasjon. Her møter elevene ulike typer oppgaver hvor de må trene seg på å diskutere, argumentere, drøfte og lytte til andre.

I Talerstolen på slutten av kapitlet er det flere differensierte oppgaver av forskjellig vanskegrad for å trene muntlig kompetanse.

Kapittel 4 Teksttyper og virkemidler

I kapittel 4, Teksttyper og virkemidler, er hovedmålet å gjøre elevene mer bevisst på valg av teksttype og virkemidler i skriftlig kommunikasjon. Hva er formålet med teksten? Vi viderefører innholdet i Skrivetrekanten knyttet opp mot valg av teksttype og virkemidler. Vi har valgt å bruke begrepet teksttype framfor sjanger. Begrepet dekker i større grad læreplanens fokus på tekstbegrepet.

Elevene skal bli mer kjent med å trene på og skrive teksttypene fortelling, artikkel og intervju, og virkemidler de kan bruke i disse tekstene. I virkemidler inkluderes oppbygging av en tekst, språklige virkemidler og fortellemåter. Språklige virkemidler og fortellemåter introduseres i gjennomgangen av teksttypen fortelling. Bakerst i boka finnes en oversikt over teksttyper og virkemidler som er gjennomgått i grunnboka.

Det er lagt vekt på å trene elevene i å skrive saktekster. I gjennomgangen av teksttypen artikkel får elevene en grundig innføring i hvordan de kan bygge opp en artikkel. I eksempelteksten Internett og demokrati viser vi elevene hvordan elevene trinn for trinn kan bygge opp en debattartikkel. I tillegg vises det eksempeltekster på nyhetsartikkel og fagartikkel. Når det gjelder teksttypen intervju kan elevene finne eksempeltekster på sak- og portrettintervju i Leseboka.

Kapittel 5 Nynorsk/Bokmål

I kapittel 5, Nynorsk/Bokmål, er hovedmålet at elevene får en første innføring i å skrive enkle tekster på sidemål og ikke minst lytte til og lese sidemålstekster. Elevene skal lære seg de viktigste reglene for substantiv, adjektiv, verb og pronomen. Ikke minst er det viktig å lære seg å bruke ordlista. Kapitlet henviser til flere sidemålstekster i Leseboka.

Kapitlene 6 til 8

På 8. trinn tar del 2 i Grunnboka for seg kronologisk litteraturhistorie fra norrøn tid til opplysningstid og språkhistorie for perioden. Denne delen har også en minigrammatikk.

Minigrammatikken gir viktige forklaringer, skjema og oversikter over grammatikk, rettskrivning og tegnsetting. Den gir sidehenvisninger til Saga grammatikk- og rettskrivningsbok hvor elevene får utdypende fagstoff og massevis med øvingsoppgaver.

I kapitlene 6 til 8 presenteres den kronologiske litteraturhistorien; Norrøn tid, Folkediktning og Fra renessanse til opplysningstid. I disse kapitlene er hovedmålet å få elevene til å lese, oppleve og å sette tekstene inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng. Vi minner elevene på lesemåter og lesestrategier som ble introdusert i kapittel 1, Å lese, både i brødteksten og i oppgavene. Kapitlene gir også mange henvisninger til tekster fra og om de ulike litterære og historiske periodene. Dette er både saktekster og skjønnlitterære tekster.

Hvordan er Leseboka organisert?

Leseboka består av to deler. I innledningen til Leseboka er det en beskrivelse av hvordan elevene kan arbeide med tekstene i boka. Vi går gjennom hva tekster kan handle om, tekstenes tema, og gir noen eksempler fra Leseboka på at samme tema kan finnes i ulike teksttyper. For eksempel at både novellen Duell og skuespillet Romeo og Julie handler om kjærlighet og at både utdraget fra romanen Inn i elden og en faktatekst handler om hekseprosesser. Vi beskriver også en måte elevene kan nærme seg en tekst på for å finne fram til tema og bruk av virkemidler, både i enkelttekster og ved sammenligning av tekster.

Hver tekst er innledningsvis merket med teksttype. Bakerst i Leseboka er det en oversikt over teksttyper elevene møter i Leseboka og virkemidlene som er gjennomgått i Grunnboka. I Leseboka har vi valgt å ha en introduksjon til alle tekstene. Det eralltid en ingress som forteller eleven hva teksten handler om. Dette er ment som en igangsetter og for å skape nysgjerrighet for selve teksten og skal gi lyst til å lese videre. Dessuten håper vi det kan være til hjelp for elever som har lav motivasjon for lesing.

Tekstene i del 1

Tekstene i del 1 er delt inn i saktekster og skjønnlitterære tekster. Alle disse tekstene er ment som tilfang til del 1 i Grunnboka. Det er forslag til både lese- og skriveoppdrag til alle saktekstene. Disse oppdragene har også ulik vanskegrad; elevene skal både finne informasjon i tekstene, de skal tolke informasjonen og vurdere og reflektere. Dette mener vi gir læreren et godt utgangspunkt for å kunne differensiere og tilpasse lærestoffet.

Til de skjønnlitterære tekstene har vi valgt å ikke gi lese- og skriveoppdrag til hver enkelt tekst. Elevene får isteden noen råd til hvordan de kan lese og arbeide med tekstene. Å utelate oppgaver til hver tekst mener vi kan gi bedre rom for elevenes egne tolkninger og leseopplevelser.

Tekstene i del 2

I del 2 er tekstene delt inn etter de litterære og historiske periodene. Det er saktekster og skjønnlitterære tekster både fra og om hver periode. Det er forslag til lese- og skriveoppdrag til alle tekstene. Tekstutvalget speiler periodenes tematikk. Renessansen var for eksempel en tid for vitenskap og store oppdagelser, både på jorda og i verdensrommet. Her har vi valgt å ta med et brev skrevet av Kristoffer Columbus til det spanske kongehuset på veien hjem fra sin første tur til Amerika og et sakintervju om Mars-landingen til Curiosity fra våre dager.